Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Alle kalvene som hentes av Geno kjøres først til Sletten karantenestasjon i Lillehammer. Innkjøp av kalv er en stor smitterisiko, og derfor vaksineres kalvene mot luftvegsinfeksjoner og ringorm. Etter 5–6 uker på Sletten flyttes de den korte veien til Øyer testingsstasjon. Her overvåkes dyrenes helse og tilvekst, de får påfyll av vaksiner og god fôring. Her begynner også okse- og kvigekalvene å forskjellsbehandles. Oksene vurderes på eksteriør, lynne og ikke minst sædproduksjon, og til slutt er det 60–65 som blir godkjent som eliteokser. Kvigene, derimot, er i utgangspunktet alle med videre til embryoproduksjon. Det følges med på tilvekst og helse, og når kvigene er rundt 7–8 måneder gamle planlegges flytting til Store Ree. Les hele artikkelen fra Buskap 4/2025 HER
2.png)
Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
