Ammekubesetningar har også suksess med SenseHub

Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Alle kalvene som hentes av Geno kjøres først til Sletten karantenestasjon i Lillehammer. Innkjøp av kalv er en stor smitterisiko, og derfor vaksineres kalvene mot luftvegsinfeksjoner og ringorm. Etter 5–6 uker på Sletten flyttes de den korte veien til Øyer testingsstasjon. Her overvåkes dyrenes helse og tilvekst, de får påfyll av vaksiner og god fôring. Her begynner også okse- og kvigekalvene å forskjellsbehandles. Oksene vurderes på eksteriør, lynne og ikke minst sædproduksjon, og til slutt er det 60–65 som blir godkjent som eliteokser. Kvigene, derimot, er i utgangspunktet alle med videre til embryoproduksjon. Det følges med på tilvekst og helse, og når kvigene er rundt 7–8 måneder gamle planlegges flytting til Store Ree. Les hele artikkelen fra Buskap 4/2025 HER
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.Ingress
I denne episoden går vi rett på sak og forklarer avl på en måte som gir mening i fjøset. Genopodden har med seg avlsrådgiver Svein-Egil Skartveit i studio.
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Ni besetninger med ulike fôringsopplegg har vært med i prosjektet som har vart i fire måneder. Totalt ca. 150 kalver vært med i utprøvinga.